Kjæresten min og jeg satt på en koselig kafé. Chill out. Jeg har lyst til å dra til Franrike til sommeren. Kjæresten min er litt nølende til hele greia. Så jeg sier sykkeltur i frankrike og hun blir mer medgjørlig. Vi prater mye frem og tilbake, til hun sier “hva med ungene?” Hmm.. sier jeg. Til slutt sier jeg: Til alpene med barn, mens jeg ler litt. Og kjæresten min blir oppspillt. Og nå sitter vi her med fire flybilletter til Geneva, og planlegger å kjøre til Chamonix (mount blanc). Vi skal på tur til alpene. Med barn.

Det er sommerferie! Og det tok meg ca tre dager før jeg holdt på å løpe på veggen! Da er hekling løsningen.

Jeg ble stoppet på gata for noen dager siden av to stykker som så ut som studenter, de spurte om de kunne få ti sekunder av tiden min jeg svarte ja, det er greit. De sa at de hadde et sosiologisk spørsmål, de spurte meg hva er det første du forbinder med norsk kultur. Jeg sto tenkte litt, før jeg svarte helt tilfeldig vikinger, altså historie. I ettertid ble jeg litt trist, er det virkelig norsk kultur, har vi ikke noe annet? Har vi virkelig stjålet all kultur ifra USA eller andre land. Hvor er den norske kulturen?

Så kom jeg på Ibsen. Vi har Ibsen.

Jeg lurer på en ting. Et litt filosofisk spørsmål i grunn. Jeg lurer på om mennesker hadde hatt dårlig tid hvis de aldri kunne dø. Altså da ville man ha hatt hele evigheten til å gjøre ting på. Eller ville alle bare ha vært late, nettopp fordi alt kunne utsettes til i morgen?

Livet mitt endret seg utrolig mye i sommer. Jeg flyttet til Oslo ifra bondeland. Jeg har begynt på skolen igjen, har nå fire fag jeg tar. Jeg har kjøpt noen nye klær. Men det er ikke det eneste som har endret seg. Måten jeg tenker på har endret seg, hele følelseslivet mitt. Hvordan jeg har det til daglig. Jeg gleder meg til hver eneste dag. Jeg har flere spørsmål, kanskje blitt kritisk på en annen måte. Jeg vet om en, han er skeptisk til alt, men han kaller seg selv åpen for nye ting, han prøver gjerne nye matretter, og er åpen for det åndlige, men er skeptisk til stat, penger, maten som blir laget i Norge, systemet i det hele tatt. Også har du den vanlig mann i gata som går på jobb, kommer hjem til familie, til vanlig middag, og tar seg en øl en gang i blandt. Ikke spesielt skeptisk til systemet, men heller ikke åndelig, prøver sjelden nye ting. Så sitter jeg og lurer på hvem er den åpne og frie. Jeg tror alikevell begge er lykkelige.

Jeg har tenkt mye på skole i det siste. Jeg får panikk hver eneste gang jeg ikke får til matematikken. Også lurer jeg på om jeg går skole for alle andre enn meg selv, jeg mener altså planene mine for å gå høyskole. For sannheten er at jeg suger i teoretiske fag. Jeg hadde passet bedre som kokk, jeg er ganske god til å lage mat, jeg tror jeg kunne ha blitt en førsteklasses kokk. Det er faktisk noe jeg er veldig god til. På bunnen av det hele ligger det at jeg ønsker å gi barna mine en god oppvekst, å slippe å måtte tenke på om vi har råd til middag i morgen.

Dagens små gleder. Sjokolade og kanelsnurrer. De er dagens gleder. Og se datteren min smile og le. Rart hvor lett jeg er å glede. Det skal ikke så mye til. Hva skal til for å glede andre, når de har en dårlig dag. Jeg tror det å smile er en god ting. Det går ikke en dag uten at jeg hører at folk klager på hvor fælt andre har det, eller alle de negative tingene. Jeg lurer på hvor de gode tingene er? Jeg tror forresten det er vanskelig å være glad her i Norge, fordi negative ting er ofte mer interessant. Jeg synes Norge burde innføre en gjøre-andre-glad-dag. Jeg tror vi trenger det. En positiv dag. Jeg stemmer for det:)

Våren er her og sommeren nærmer seg med stormskritt. Jeg liker alle årstidene, men jeg vår er min favoritt. Nye ting skal vokse opp og gro. Blomster. Veldig glad i blåveis og hvitveis. Her om dagen så jeg løvetann og det betyr sommer. Sommer betyr også mindre klær. Ja, jeg liker våren best, kan fortsatt ha på meg litt klær. Vår betyr også mer latter og mindre klaging ifra andre. Og is. Derfor har jeg en oppskrift jeg vil dele med dere, fordi jeg liker å dele gode ting med andre.

Ca 70 gram med kokesjokolade smeltes i kjele med litt melk. (prøv deg frem), men ca en halv desiliter er nok. Så pisker du krem, du trenger en liten kartong (3,3dl), den pisker du 2-3 ss sukker. Etter det tar du 2 egg og lager eggedosis med 2ss sukker. Så blander du kremen og dosisen, hell oppi den smelta sjokoladen og bland godt i sammen. Og for å toppe det hele kan du blande inn sjokoladebiter. Jeg liker melkesjokolade og hvit sjokolade. Putt det hele i fryseren, vent til det har stivnet:)

Det smaker herlig.

Jeg er uten nett for tiden, jeg stjeler av nabo`n akkurat nå. Veldig kjedelig i grunn. Håper på å få flyttet til et sted der det er nett snart. Ellers ikke så mye som skjer. Ingen dype tanker fra meg i dag, sånn bortsett fra at jeg er utrolig takknemlig.

En boks. Noen er i a4-boksen, og takler skolen utrolig bra. Noen er i en religionsboks, og vet hvem de er, hva de tror på. Noen er i særing-boksen, og trives der. Vi har også snobbe-boksen, fattig-boksen, middeklasse-boksen. Og sånn fortsetter det. Jeg tror at folk har et behov for å være i en boks. Altså føle en tilhørighet.
Jeg tror det er viktig å ha en rot, en grunnmur som er stabil, som ikke kan rokkes ved.

Jeg ønsker meg denne boksen. Hvor hører jeg egentlig til? Jeg er ikke hetero, men jeg har barn og lever et a4-liv. Jeg har ingen utdanning, men driver, liker ikke skolen sånn som den er bygget opp, men gleder meg over skolen alikevell. Jeg tilhører ingen bestemt religion, men har en opppfattning av hva “Gud” kan være.
Ser ofte for meg en stor lysende kule, den lysende kulen har farge som magnesium som blir tent på. Inni den kan man ser dyr, mennesker, planter og andre rare ting, Inni kula så er alle glad, alle tar vare på hverandre og man respekterer hverandre. Dyr og planter er like mye verdt som mennesker. Det er alltid kjærlighet i den.
Jeg er ikke smart, jeg kan ikke matte, men har mye erfaring i livet.

Jeg vil tro jeg tilhører usikkerhets-boksen. Eneste verre å tilhøre må være frykt-boksen.

Little boxes