Min første innlegg på utviklet.no
Jeg tenkte jeg skulle kopiere noe jeg har skrevet et annet sted, synes den passer bra i dag. Gir noe man kan tenke over ihvertfall.
Hva menes egentlig med det? For jeg var i grunn egentlig enig, men hvis man ikke kjemper for kjærligheten, hva skal man kjempe for da? Jeg skjønner jo at man må sette den man elsker fri på en måte. Hvis man slipper h*n fri og personen ikke kommer tilbake har man aldri hatt personen i utgangspunktet, men hvis personen kommer tilbake så har man alltid hatt h*n?
Kanskje det går en grense for hvor mye man skal kjempe? Kanskje man må bare innse at slaget er tapt og la personen gå videre? Eller skal man drive en til vanvid før man gir seg? Jeg tror ikke det er noe lurt heller, for da vil man ihvertfall miste personen man er glad i.
Men hvor går denne grensen? Er det bare noe man føler?
Jeg tror det er mennesker som ikke vet hvor denne grensen er, og blir en stalker, men jeg tror de fleste vet hvor man skal slutte.
Jeg synes det er det trist for de som gir opp for lett, de kommer ikke til å oppleve noen stor kjærlighet