Jeg har skiftet navn. Et av etternavnene mine har forsvunnet. Jeg er bitter. Etter en episode med besteforeldrene mine så bestemte jeg meg for at nok er nok. Jeg var rett og slett flau over å ha navnet. Jeg er nok litt bitter og sånn vil jeg egentlig ikke ha det, så må nok jobbe med meg sjøl der. Jeg håper bitterheten forsvinner etterhvert. Jeg håper jeg kan føle at jeg ikke trenger anerkjenelse ifra besteforeldrene mine, at jeg kan føle meg fri i fra dem. Jeg håper også at jeg ikke blir som dem, som ikke liker sitt eget barnebarn. Som mener barnebarnet er en taper, og at de ikke bryr seg om barnebarnet sitt. Jeg håper jeg blir som oldemor. Oldemor var en flott person. Utrolig snill. Som oldemødre skal være, mate folk med kaker og brus og masse mat. Jeg savner oldemor, virkelig. Hun holdt alle sammen på en måte. Jeg håper virkelig jeg kan være like snill og god som hun.
Forresten så har jeg lagt til et annet navn. Annabella. Betyr elskelig. Det er det jeg vil være. Så nå heter jeg Kristin Annabella. Eller håper jeg på da, venter på bekreftelse-brev.
Annabella er vakkert! Det får navnene våres til å ligne litt:o Kristin Annabella og Annelin Kristiane
hah.
Jeg vet hvor vanskelig det er å la være å skulle føle seg bitter eller skuffet eller noe annet over sånne situasjoner, i skrivende øyeblikk så er jeg sånn ca ganske mye av begge deler selv^^ Men jeg vil også jobbe for å bli kvitt det, for det skader jo egentlig bare en selv:S
Ja, tenkte litt over det når jeg hadde skiftet navn.. hehe.. Litt kjedelig å være bitter, men jeg håper jeg klarer å få jobbet det bort:) Håper for din del at du klarer det også:)